I januar 2019 fikk vi en ny sikkerhetslov med tilhørende forskrifter i Norge. Den sier at virksomhetene selv har ansvaret for å regelmessig gjennomføre vurderinger av risiko og iverksette forebyggende sikkerhetstiltak for å oppnå forsvarlig sikkerhet. For å forstå dette ansvaret, er det viktig å sette seg inn i hvilke deler av loven som gjelder for nettopp deg og din bedrift.

Vi i NG Secure mener at kverning av digitale lagringsmedier er en sikker og enkel metode for å slette digitalt innhold. Vår kvern for sikker makulering og vår sikkerhetsprosess gjør at våre kunder kan være trygge på at sensitive data ikke kommer på avveie ved sletting. Vi tar imot alle typer digitale lagringsmedier, som kvernes i så små biter at innholdet ikke kan gjenskapes i sin opprinnelige form.

En IS-kvinnes retur med to barn til Norge har skapt regjeringskrise. Helsen til det ene barnet er begrunnelsen for at kvinnen fikk komme tilbake. Det har ført til krav om offentliggjøring av hva som feiler barnet. Med henvisning til taushetsplikten har ikke det skjedd. Det er forhold jeg ikke skal kommentere, men saken kan være en påminnelse om at helse og barn har et særlig vern også i henhold til personvernreglene i GDPR og personopplysningsloven.

Det er snart et og et halvt år siden GDPR ble en del av norsk lovgivning. Det var litt senere enn i resten av Europa. I løpet av den tida har vi lært mer om hva slags praksis Datatilsynet i Norge og tilsynene i andre land vil legge seg på når det gjelder brudd på personvernreglene. Reaksjonene varierer fra korrigeringer og irettesettelser til store millionbøter. Årsakene til reaksjonene varierer også. Blant annet dreier det seg om manglende sletterutiner og manglende personopplysningssikkerhet i datasystemer, og det gjelder både opplysninger i papirdokumenter og i digitale lagringsmedier.

GDPR og millionbøter her hjemme og i andre land, digital sikkerhet, sikker makulering av sensitive data, hacking og ID-tyveri, informasjonssikkerhet og internkontroll har vært de sentrale temaene i blogginnleggene våre i år. Det viser et tilbakeblikk jeg har tatt når vi nå nærmer oss et nytt år. Disse temaene vil nok også prege neste år, for GDPR-kontrollene vil fortsette.

Skal du ut å reise i forbindelse med jula? Hva gjør du med boardingpasset etterpå? Legger det i lommen på setet foran eller kaster det i avfallskurven på flyplassen på vei ut? Er du kanskje blant dem som tar bilde av boardingpasset og legger ut som reisehilsen til alle kjente på instagram? Det kan være risikabelt og i verste fall en invitasjon til hacking. Strekkodene på boardingpasset inneholder personopplysninger det er lett å kopiere.

Hender det at du på jobben gjør notater eller stikkord på post-it-lapper fra samtaler med andre? Lar du disse ligge på bordplaten eller fester dem på veggen? Eller hender det at andre dokumenter med personopplysninger blir liggende på pulten din når du ikke er der? Ja, da kan det være brudd på personvernreglene i GDPR og medføre bot. En dansk kommune unngikk bot fordi de makulerte post-it-lappene etter kort tid. 

Et eiendomsselskap har satt tysk rekord i GDPR-bot. Da det tyske datatilsynet tok en sjekk hos selskapet, konkluderte de med at det ikke hadde gode nok rutiner for sletting og hadde dessuten ikke slettet personopplysninger som de ikke lenger hadde grunnlag for å ha lagret. Om lag 150 millioner kroner syntes datatilsynet var en passende bot for dette bruddet på EUs personvernforordning GDPR).