Om kort tid er det ett år siden EUs personvernforordning (GDPR) ble en del av den norske personopplysningsloven. I løpet av det året har Datatilsynet gitt norske virksomheter millionbøter for brudd på personvernet. Er dere trygge på at dere ikke får bøter? Kanskje det kan være en idé å ta en gjennomgang av rutiner og tiltak på grunnlag av erfaringene etter et år med strengere personvern? Har dere for eksempel en sikker makuleringsløsning når GDPR-kravet om sletting skal oppfylles?  

Datatilsynet gjennomførte i 2016 kontroller for å se hvordan de sentrale helseregistrene etterlever kravene i personvernreglementet. Rapporten fra kontrollen foreligger nå. Der får registrene skryt for å ha gjort et stort stykke arbeid for å etablere en tilfredsstillende  internkontroll. Selv om kontrollene ble utført før EUs personvernfordning (GDPR) ble en del av norsk lov, mener Datatilsynet også at resultatene er relevante for å etterleve kravene i GDPR. I den forbindelsen er det nyttig å notere seg hvilke temaer de var opptatte av. I tillegg til internkontroll var det informasjonssikkerhetstiltak og de registrertes rettigheter. Har dere tiltak på plass som vil tilfredsstille Datatilsynet hvis de kommer på GDPR-ettersyn?

Det er litt over et år siden EUs personvernforordning (GDPR) ble innført i Europa og 10 måneder siden den ble innlemmet i den norske personopplysningsloven. Det har ført til betydelig større oppmerksomhet rundt personvern. Datatilsynet har i løpet av den tida fått inn nærmere 2000 saker til behandling. De aller fleste er avviksmeldinger. Om lag 350 er klager fra privatpersoner. Temaer som går igjen er ønsker om å bli slettet og sensitive data på avveier.

Informasjonssikkerhet er et begrep som stadig dukker opp når den nye personopplysningsloven omtales, og det er også en viktig del av den nye sikkerhetsloven. Hvorfor er dette så viktig? Alt som har med nasjonal sikkerhet å gjøre, er selvsagt veldig viktig. Men med mangelfulle rutiner for informasjonssikkerhet er risikoen også stor for å få GDPR-bøter. 

Mange virksomheter har av og til behov for å destruere varer eller produkter. Årsakene til det kan være flere. Når man er nødt til å gjøre det, bør flere hensyn tas. Først og fremst må destruksjon skje på en sikker måte, slik at produktene ikke kommer på avveie og blir omsatt i markedet med mulighet for skader på firmaet ditt og på andre. Men man bør også tenke på at mange produkter kan resirkuleres og brukes som råstoff i ny produksjon og at farlig avfall behandles på en trygg måte. 

Datatilsynet stadfestet nylig gebyret på 1,6 millioner kroner for brudd på EUs personvernforordning (GDPR) som de tidligere har varslet Bergen kommune om.  Nå har Oslo kommune fått varsel om en enda høyere GDPR-bot, nemlig 2 millioner kroner. I begge tilfeller er begrunnelsen at kommunene ikke har ivaretatt den informasjonssikkerheten som de nye personvernreglene krever. Hvordan står det til med sikkerheten for at personopplysninger ikke skal komme på avveie i din virksomhet?

Denne gangen har jeg lyst til å bruke blogginnlegget mitt til å fortelle litt om oss selv. Som dere vet, stiller GDPR nye krav om personvern til alle norske virksomheter og pålegger dem nye plikter. Det er krav og plikter vi også tar på alvor. Derfor har vi nå investert i økt sikkerhet og nye løsninger som skal tilfredsstille kravene ved sletting av personopplysninger og andre sensitive data. Vi har også laget en ny web-side som forteller om tjenestene og sikkerheten vår.

Forrige uke arrangerte Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) Nasjonale sikkerhetsdager.  Hovedtema var denne gangen hvordan man gjennom forebyggende tiltak kan hindre at sensitiv informasjon kommer på avveie. Drøftelsene skjedde med ferske eksempler på alvorlige brudd på datasikkerheten, ny sikkerhetslov med forskrifter, nye nasjonale strategier for digital sikkerhet og GDPR som bakteppe. Uka før hadde vi i NG Secure våre egne årlige sikkerhetsdager.

Bruker dere nok ressurser på opplæring og kompetanseutvikling innen IT-sikkerhet? Gjør dere ikke det, blir informasjonssikkerheten i virksomheten for dårlig. Sjansene øker da for å pådra seg store driftskostnader og høye bøter for brudd på EUs personvernforordning (GDPR). De første millionbøtene for GDPR-brudd er allerede varslet.

Det franske datatilsynet har satt en foreløpig rekord for bøtelegging av brudd på GDPR-regelverket. Det amerikanske søkeselskapet Google har fått en bot på 50 millioner euro, eller om lag 490 millioner kroner – for brudd personvernreglene nedfelt i EUs personvernforordning (GDPR). Boten skyldes manglende åpenhet ved innhenting av samtykke fra brukerne når de samler inn personopplysninger om dem.